Beste billige steamere (2024) - Samletest - Tek.no (2024)

SamletestBeste billige steamere (2024)

Er en tøydamper bedre enn et strykejern?

Vi har alle vært der: skrukkete bunadsskjorte rett før 17.mai-toget går, kjeller-lukt av vinterfrakken eller irriterende bretter på toppen når du pakker den ut av feriekofferten. Redningen kan være enkel; en steamer.

Håndholdte steamere blir stadig mer populært - og vi har sjekket hvordan de egentlig funker.

Det finnes en rekke ulike typer steamere, store, stående, reise-steamere og små håndholdte, i ulike prisklasser og avansegrader. Noen har flere innstillinger og styrker, slik at man kan tilpasse til tekstiler man skal dampe, mens andre bare en av- og på-knapp.

I denne testen har vi fokusert på håndholdte steamere til under 1000 kroner. Alle har en effekt på 1500–2000 watt.

Det første først. En håndholdt tøy-/klesdamper, kalt steamer på godt engelsk, er en måte å glatte ut tekstiler på. Det er ikke det samme som et strykejern, men en dings med plass til vann og en plate det dunster damp ut fra. Det er dampen som kommer ut, som jobber med å glatte ut tekstilet.

Til forskjell fra strykejern presser du ikke steameren direkte på plagget, men fører dampen over skrukkene. Du trenger ikke strykebrett, du simpelthen henger plagget opp og damper i vei.Vips, skal linskjorten glattes ut. Om steameren gjør jobben sin, da.

Noen steamere er så nette at de får plass i kofferten, og steameren kan dermed være en venn på reise når skjorten har fått u-representable brettekanter etter å ha ligget most i kofferten.

Men hæ, hva gjør steamer til forskjell fra strykejern, undrer du? Jo, dampen som kommer ut fra en steamer, gjør at tekstilfibrene sveller opp og tekstilet glattes ut – i motsetning til et strykejern, som presser fibrene flate.

Å steame kan også sammenlignes med å lufte klær, da plagget kan friskes opp, uønsket lukt kan forsvinne, og overflatesmuss kan reduseres. Dette er fordi steameren er varm, og varme kan som kjent drepe bakterier.

Sarte tekstiler, som silke, bunader, din fineste dress og viskosebluse, kan effektivt dampes fremfor å stryke. Slike stoffer kan nemlig tåle snill damp bedre enn strykejernets kraftige varme.

Og, av praktiske grunner kan det være enklere å dra frem steameren, enn strykejern og strykebrett.

Likevel er det noen ting strykejern funger bedre på, erfarer vi. Mer om det lenger ned.

Vi følger opp med test av flere merker og modeller etter hvert. Disse er med nå:

• Logik LGSB20E
• Steamery «Cirrut 2»
• Philips 7000
• Electrolux 700
• Tefal «Access Steam»

Obs, denne modellen kommer i to farger; Svart koster 1299, mens blå koster 999 kroner. Den svarte har mulighet for å sette på ekstra vanntank på 200 ml. Vi fikk tilsendt den svarte, men har fått bekreftet fra produsent at modellene er like ellers. Den billigste finner du her.

Philips’ steamer er en av steamerne i testen som har flest funksjoner. Man kan bøye hodet slik at man kan dampe ved å holde steameren både loddrett og vannrett. Det er glimrende og faktisk uvanlig for håndholdte steamere.

Den har et «maks» og et «eco»-modus. Begge modus fungerer fint, men maks er merkbart best på de fleste tekstiler. Derfor ender vi opp med å bruke den funksjonen oftest. Men vil du spare på vannet, og dampe sarte tekstiler, er «eco» gull.

Dette er en solid steamer, og designet er også av den penere sorten. Ifølge produsenten skal denne også fjerne lukt. Den ble testet på en ullgenser som luktet bål og lukten minket faktisk merkbart.
Steameren krever ikke at man fører over skrukkene på de testede plaggene flere ganger, noe som gjør prosessen enkel og kjapp – akkurat slik vi vil at det skal være.

Tilbehør: Vott/mappe.

Testet på:

• Skjorte i 100 prosent bomull (nyvasket, merkbare skrukker).
• Strikket genser i 100 prosent kasjmir (fra klesskap, med brettekanter).
• Dressbukse og jakke i delikat ullblanding (fra kleshenger, med rynker etter bruk).
• Duk i 100 prosent lin (nyvasket med merkbare skrukker).
• Jakke i ull- og linblanding (fra kleshenger, med små skrukker).
• Tykk ullgenser, 100 prosent ull (fra bod, med brettekanter og bållukt fra i fjor).
• Genser i 100 prosent kasjmir (fra klesskap med skrukker).

Passer for: Deg som vil ha en allround-steamer, som er kraftig, ukomplisert og effektiv på både tynne og tykkere tekstiler, både hengende og liggende.

Tefal sin «Access» er den kraftigste steameren vi testet hva gjelder watt. Og det merkes. Den durer effektivt over tekstilene. Den har to modus: «turbo» og «delikat», og som seg hør og bør er turbo merkbart bedre, på de fleste stoff. Turbo er effektiv også på ullblazer i tykk tweed.

Delikat-funksjonen gjorde merkelig nok null komma niks på linduken, men var imidlertid veldig god å bruke på silkeskjorte, kombinert med det ekstra hodet som skal beskytte delikate plagg.

Bruksanvisningen hevder at den fjerner lukt, og det gjør den. Den fjernet gammel parfymeduft fra ullblazer helt, etter bare en liten damp-runde over. Det største men-et med denne er at den er tung. Nå er ikke undertegnede verken den sterkeste eller ekspert på steamer-design, men det må kunne gå an å lage denne litt lettere. Man får melkesyre i armen etter å ha dampet et par plagg, så her er det rom for forbedring.

Tilbehør: Tre hoder, hvorav ett er ment for å beskytte delikate stoffer, ett for å trenge gjennom tykkere stoffer og ett i mikrofiber for å rense. Ifølge bruksanvisningen står det at det følger med dørhank og reisebag, men det har ikke vi fått.

Testet på:

• T-skjorte i tykk bomull (nyvasket, med noe skrukker).
• Skjorte i 100 prosent silke (etter bruk, noe skrukker).
• Kjole i viskose (ligget brettet i klesskap, med dype brettekanter).
• Duk i 100 prosent lin (nyvasket med merkbare skrukker).
• Genser i 100 prosent kasjmir (nyvasket og rynkete).
• Blazer i 100 prosent ulltweed (med parfymelukt).

Best for: Deg som vil ha en kraftig steamer til å ha hjemme, som trenger godt gjennom tykke stoffer og funker på for eksempel møbler.

Electrolux Refine er en slank og nett steamer. Den kommer med to ekstra hoder, ett for kraftigere stoffer og et som skal beskytte detaljer, som knapper og strass på plagg, og to modus.

Den ene skal være bedre for å glatte ut, den andre for oppfriskning av plagg. Dette er merkbart, da «refresh»-funksjonen er svak på å glatte ut, mens «de-wrinkle» gjør jobben. Steameren er lett å holde, og har en kjærkommen utløsersperre slik at dampen siver jevnt ut. Deilig å slippe å trykke knappen inne lenge!

Den funker til å friske opp plagg også, og en lett flekk på frakk falmet noe etter å ha blitt dampet over. Spesielt stoffhodet funker godt på delikate stoffer.

Det dummeste med denne er vanntanken, som vi synes er litt liten. Frakken vi dampet, ble ikke ferdig før vi måtte fylle på etter ca. fire minutter. Øvrige steamere i testen holder 6–10 minutter, ifølge våre beregninger, til sammenligning.

Tilbehør: Vott/pose. To ekstra hoder.

Testet på:

• Dressbukse i tykkere ullblanding (fra klesskap, små skrukker).
• Skjorte i 100 prosent bomull (nyvasket, merkbare skrukker).
• Frakk i 50/50 bomull/polyester (fra klesskap, med små skrukker og en flekk).
• Bukse i lin- og silkeblanding (nyvasket, merkbare skrukker).
• Bukse i 100 prosent silke (fra klesskap, med brettekanter).
• Duk i 100 prosent lin (nyvasket med merkbare skrukker).

Best for: Deg som vil ha en god og enkel steamer til å friske opp og glatte ut i hverdagen – og ta med på tur.

Denne steameren ser ved første øyekast litt ut som et rart leketøy: snodig fasong og overflate i blå, hvit og grå plast. Men denne lille saken har sine gode sider, og er overraskende god for pengene.

Vanntanken er stor og enkel å fylle. Steameren kan stå oppreist og det følger et hode med børste med, som skal gjøre at dampen skal trenge bedre gjennom tykkere stoffer.

Det som likevel er ekstra positivt med denne, er at man kan låse dampe-knappen. Det vil si at da slipper man altså å aktivt holde knappen inne, men kan om ønskelig låse den slik at det kommer damp jevnt ut og man bare kan gli damperen uten anstrengelse over plagget.

Steameren er uten tvil mest effektiv på tynne materialer, som silkeskjorten og skjorten i poplin-bomull, vi testet på. Den krever gjerne at man går over plagget noen ganger, særlig på tykkere stoffer. Det ekstra børstehodet, som skal være hendig for tykkere stoffer, faller lett av, noe som trekker ned. I tillegg lekker denne lille damperen litt vann, og om man vil hive den nydampede skjorten på med en gang, er det irriterende.

Tilbehør: Ekstra børstehode.

Testet på:

• Skjorte i 100 prosent tynn-vevdsilke (nyvasket med merkbare skrukker).
• Ytterfrakk i 50/50 bomull og polyester i 50/50 bomull og polyester (rett fra klesskap med noe skrukker).
• Skjorte i 100 prosent bomull (nyvasket med merkbare skrukker).
• Kjole i tykk bomull- og viskoseblanding (ligget brettet i klesskap, med dype brettekanter).
• Duk i 100 prosent lin (nyvasket med merkbare skrukker).
• Kjole i 100 prosent glatt silke (fra kleshenger, med små skrukker).

Passer for: Deg som vil ha en rimelig og ukomplisert steamer – som funker best på tynne stoffer.

Svenske Steamery har flere steamer i portfølgen sin. Vi har testet nummer to. Denne skiller seg ut i testen, med sitt forseggjorte design. Hele steameren er matt svart, med plate i rustfritt stål. Ledningen, som også er svart, kan bindes sammen av en liten brun skinn-imitert sak. Det følger med en matchende, svart mappe til å oppbevare steameren i, laget i et materiale som tåler varme, slik at den også funker som vott så du ikke skal få varm damp på hånden.

Det er tydelig at design vektlegges hos Steamery, og det går kanskje på kompromiss med effekten av produktet. «Cirrut 2» funker nemlig best på tynne tekstiler, når man gjør det saaakte, men det er jo ikke alltid man har tid og tålmodighet til det. På tykkere bukse skjedde det ingenting, og en lett bomullsskjorte ble ikke rettet ut, selv etter å ha ført over flere ganger.

Steameren har dessuten en liten vanntank, og ingen tilleggsfunksjoner eller ekstra hoder. Ergo: Mer design enn funksjon for pengene.

Tilbehør: Varmebeskyttelsespose/vott.

Testet på:

• Ytterfrakk i 50/50 bomull og polyester i 50/50 bomull og polyester (rett fra klesskap med noe skrukker).
• Skjorte i 100 prosent tynn-vevdsilke (nyvasket med noe skrukker).
• Skjorte i 100 prosent bomull (nyvasket med merkbare skrukker).
• Kasjmir/silke-topp (ligget brettet i klesskap, med brettekanter).
• Duk i 100 prosent lin (nyvasket med merkbare skrukker).
• Skjorte i 50/50 bomull og polyester (fra kleshenger, med noe skrukker).
• Bukse 100 prosent tykk silke (fra kleshenger, merkbare skrukker).

Passer for: Deg som vektlegger estetikk og vil ha en lett steamer med på tur.

Det er ikke noe hokuspokus, du får det er: et enkelt redskap som kan glatte ut tekstiler. Er du opptatt av at plaggene dine skal se pene ut og leve lenge, kan det være hendig med en hånddamper. De fleste er lettere å bruke enn å dra frem enn strykejernet og strykebrett, og gjør en fin jobb med å friske og rette ut plagg.

Denne testen kan indikere hvilke håndholdte steamere som er bra for ditt bruk, da det er noen variasjoner i for eksempel vekt og utseende. Det er likevel ikke de store forskjellene på denne typen steamer, opplever vi.

Håndholdte dampere fungerer generelt best på tynnere/ tekstiler og definitivt bedre for plagg enn store duker og lignende. For sengetøy og duker er det gode, gamle strykejernet fremdeles best, erfarer vi.

Det er ikke nødvendigvis prisen som indikerer funksjonen, og de fleste produsenter har flere varianter. Ønsker du en damper utelukkende til å ha med på reiser, foreslår vi en mindre variant.

Og selv om damper er praktisk, så:

– Man må ikke ha en egen steamer, man kan også bruke dampfunksjonen på strykejernet og pumpe ut damp med den, tipser Vik Lysne.

Er du ekstra opptatt av et skrukke-fritt liv, så ha gjerne begge deler: En steamer til å glatte blusen før jobb, og et strykejern til duken som skal pynte langbordet til julemiddagen.